Etter å ha brukt en del år på å bygge et knippe produkter for nettopp dette markedet, så har jeg samlet en del løse tanker om hva som er spesielt med å gjøre dette her hjemme. Jeg deler dem her, mer som refleksjoner enn som påstander. Det meste av dette er ikke unikt for Norge, men sammen utgjør det et mønster som er gjenkjennelig for de fleste som har prøvd seg.
Det første som slår enhver som starter et SaaS-produkt i Norge, er at totalmarkedet er lite. Det er bare drøyt fem millioner mennesker her, og det er en svært begrenset andel av dem som er reelle kjøpere av et hvilket som helst spesifikt B2B-produkt. Hvis du selger til arrangører av LAN-events, eller til folk som driver Minecraft-servere, eller til butikker som vil ha infoskjermer, så snakker vi om et univers på noen tusen potensielle kunder. Maksimalt.
Det betyr at du ikke kan basere deg på masseannonsering eller bredt nedslagsfelt. Hver kunde teller, både økonomisk og som referanse. Hvis tre kunder er misfornøyde i en bransje hvor det er hundre kunder totalt, så er du i trøbbel — for de tre kommer til å snakke med de andre, og det norske bransjemiljøet er typisk lite nok til at alle kjenner alle.
Den andre siden av denne medaljen er at norske kunder ofte er ganske kresne, men også veldig lojale når du først har bygget tillit. Hvis produktet ditt fungerer og du behandler folk ordentlig, så blir kundene hos deg. Churn-tallene som amerikanske SaaS-bloggere skriver om — 5–10 prosent månedlig hos B2C-produkter, et par prosent hos B2B — kjennes ofte fjerne i et norsk B2B-marked. Folk bytter ikke leverandør hvert halvår her, og det er en gave hvis du er på rett side av den ligningen.
Et annet trekk ved det norske markedet er at folk har en lav toleranse for det jeg vil kalle prising-akrobatikk. De typiske amerikanske SaaS-mønstrene — der prisen er listet "fra 9 dollar per måned" og du oppdager at den utgaven ikke gjør noe særlig nyttig, og at den utgaven du faktisk trenger koster det femdobbelte — fungerer dårlig her.
Norske bedriftskunder vil gjerne se hva ting koster, hva de får for pengene, og hva som eventuelt er ekstra. De er ikke imot at det finnes flere abonnementsnivåer — det er helt greit — men de mistenker raskt at de blir lurt hvis prisene ikke står tydelig oppgitt, eller hvis det er en haug med skjulte tillegg som dukker opp underveis. MVA på betalingsmetoder, oppstartsavgifter som ikke står på prislisten, eller "kontakt salg for pris" på funksjoner som åpenbart burde være standard — alt dette skaper skepsis.
Vi har valgt å være ganske transparente med prisingen vår på alle de fire plattformene. Det er ikke alltid den beste strategien fra et rent inntektsperspektiv — det finnes situasjoner hvor man kunne tatt mer betalt — men det fjerner en hel masse friksjon i salgsprosessen, og det reduserer den følelsen av at man holder på å bli lurt som mange kunder kommer til oss med fra tidligere leverandører.
Personvern er noe alle bygger inn i SaaS-produktene sine i Europa nå. GDPR er ikke lenger en spesiell ting, det er bare hvordan ting fungerer. Men det er en forskjell mellom å oppfylle minimumskravet og å faktisk forstå hva norske kunder forventer i praksis.
Norske kunder er typisk litt mer opptatt av hvor data ligger fysisk enn hva forskriftene strengt tatt krever. "Er dataene i Europa?" er et spørsmål vi får ofte, og det er ikke alltid godt nok å svare "GDPR-compliant cloud-leverandør". Vi merker en preferanse for at infrastruktur skal ligge i Norge eller i nærliggende EU-land, og spesielt for sensitiv data eller offentlig sektor er dette noen ganger et absolutt krav.
Vi har valgt å kjøre infrastrukturen vår på norsk grunn. Det er ikke det billigste alternativet, og det er ikke alltid det enkleste å skalere — men det fjerner en hel kategori av spørsmål vi ellers måtte besvart hver gang en ny kunde kom på dørstokken.
Et annet aspekt er logging og tilgang. Norske kunder spør oftere enn man skulle tro om hvem som har tilgang til dataene deres, hvilke logger som finnes på administrative handlinger, og om det finnes mulighet for at de kan ta ut sine egne data og ta dem med seg hvis de skulle ønske det. Dette er ofte ikke spørsmål de har et formelt krav om, men det er spørsmål de har god grunn til å stille — og produkter som svarer godt på dem fremstår som mer profesjonelle.
Betalinger er et tema for seg. Norske SaaS-produkter står overfor et valg som amerikanske produkter sjelden tenker så mye på: skal du tilby Vipps?
Vipps er en stor del av det norske betalingsuniverset, og spesielt for forbrukerprodukter er det nesten et nei-svar å ikke ha det. For B2B-produkter er det noe mindre kritisk, men også der er det betydelig. Vi har integrert det der det gir mening og lar være der det ikke gjør det.
Stripe er den andre store siden av betalingshistorien. Stripe er en utmerket plattform, og den fungerer godt i Norge — men den krever en del omtanke når det gjelder MVA, fakturahåndtering og hvordan man best kombinerer den med norske systemer for regnskap og bokføring. Vi har bygget mye av denne logikken inn i plattformene våre, og det er en av de stedene hvor det å ha bygget produktet for det norske markedet fra starten gir oss en fordel — det er rett og slett mindre arbeid å gjøre det riktig fra grunnen av enn å rette opp i kompliserte skattedetaljer som er pakket inn fordi noen tok en snarvei.
Mange SaaS-produkter som er bygget for det internasjonale markedet og oversatt til norsk sliter med det samme: oversettelsen er teknisk korrekt, men språket føles fremmed. Setninger er for lange. Begreper er for engelske. Tonen er for formell, eller for amerikansk-jovial. Æ, Ø og Å er enten fraværende eller stavet feil i halve grensesnittet.
Dette er ikke en bagatell. Norske brukere er vant til at programvare snakker norsk på en måte som faktisk kjennes norsk. Det er en av de tingene som er vanskelig å sette en finger på når man tester et produkt, men som over tid betyr mye for hvor profesjonelt og hjemmevant et grensesnitt føles.
Vi har gjort en del jobb med dette på alle plattformene våre. Det betyr ikke at vi alltid treffer perfekt — det er fortsatt strenger og hjørner hvor språket kunne vært bedre — men det er en del av kvaliteten som vi tar på alvor og som vi tror er en del av hva som gjør produktene våre enklere å like.
Vi bruker Laravel som hovedrammeverk på de fleste produktene våre. Det er ikke det mest spennende eller mest moderne valget — det finnes nok flere som ville valgt noe i Node-økosystemet eller noe i Go i dag — men det har vært et utrolig stabilt og produktivt valg for oss.
Laravel har en moden økosfære, en god dokumentasjon, og det krever lite arbeid å holde produkter oppe og kjøre over tid. Det betyr også at vi har relativt lett for å finne folk som kan jobbe med koden, og at vi kan bytte mellom prosjekter uten å måtte lære helt nye stacks hver gang. For et lite team er det veldig verdifullt.
Vi bruker MySQL som hovedlagring, Redis for cache og kø, og Tailwind for design. Dette er kjedelige, etablerte valg — og det er en del av poenget. Vi har lite kapasitet til å være eventyrlystne med teknologivalg, og hver gang vi har vært det, har vi senere måttet bruke tid på å rette opp i hva eventyret kostet oss.
Det er ikke bare gull og grønne skoger med dette. Det er flere ting som er reelt vanskelige med å bygge SaaS i Norge.
Prising. Det er en konstant balansegang mellom å ta nok betalt til at det går rundt og å ikke ta så mye at man priser seg ut av et lite marked. Du har ikke samme volum-fordelene som amerikanske startups, og du kan ikke nødvendigvis basere deg på at du klarer å skalere internasjonalt. Du må finne en pris som fungerer for den begrensede kundebasen du faktisk har tilgang til.
Talent. Det er kostbart å ansette i Norge, og det er en god del konkurranse om utviklere fra større og mer pengesterke aktører. Som lite SaaS-firma må du finne måter å gjøre det attraktivt å jobbe hos deg på, både fordi du må holde igjen lønnen for å overleve, og fordi de du har må kunne flere ting samtidig.
Risikoaversjon i markedet. Norske bedrifter, spesielt små og mellomstore, er ikke alltid de første som tar i bruk ny programvare. De vil gjerne se at andre har brukt det først, at det er stabilt, at det finnes referanser. Det betyr at det å vinne sine første kunder kan være tregere enn man skulle ønske, og at man må jobbe hardt for å bygge tillit.
Sesongvariasjoner. Mange norske bedriftsmarkeder har tydelige sesongmønstre — feriestillstand om sommeren, langsom oktober, hektisk desember-januar. Som SaaS-leverandør med abonnementsinntekter er dette mindre dramatisk enn for prosjektbaserte bedrifter, men det påvirker både kundekontakt og hvor raskt nye kunder kommer inn.
På tross av alt over: Det er fantastisk å bygge SaaS i Norge på en del måter.
Markedet er ærlig. Hvis produktet ditt er bra, så bygger du tillit raskt. Hvis det er dårlig, hører du om det like raskt. Det finnes lite usagt manipulering eller skjulte agendaer i typiske norske kundedialoger.
Det offentlige systemet fungerer. Du kan opprette et selskap raskt, det finnes infrastrukturer for fakturering, momsrapportering og ansettelser som faktisk virker, og det er en lav grad av byråkratisk kaos sammenlignet med mange andre steder.
Internett er bra. Det høres trivielt ut, men når du driver med SaaS er den underliggende internett-kvaliteten faktisk relevant. Norske kunder forventer at ting fungerer, og det gjør de stort sett.
Det er et engasjert miljø. Norske brukere som velger å bruke produktet ditt har gjerne gjort det med åpne øyne, og er villige til å gi tilbakemeldinger og dele erfaringer. Det er en utviklerverdi som er vanskelig å sette pris på, men som over tid er enorm.
Det er ingen ferdige konklusjoner her. SaaS-bygging i Norge er et arbeid i utvikling, og hver av oss som driver med det lærer noe nytt nesten hver dag. Det jeg har skrevet over er ikke ment som råd, mer som en samling observasjoner fra en posisjon ganske dypt nede i materien.
Hvis noen av dere som leser dette holder på med noe lignende — eller vurderer å starte — så er det stort sett verdt det. Det er hardt, og det er ikke det mest lukrative man kan finne på, men det er en av de mer meningsfylte måtene å bruke tida si på som programmerer i 2026. Du bygger noe som er ditt, du bestemmer farten, og du møter brukerne dine på en helt annen måte enn man gjør i et stort konsulent- eller produktselskap.
Hvis du vil snakke videre om dette, så er du velkommen innom Discord-serveren vår. Vi har en god del andre folk som driver med beslektede ting der, og det er et trivelig sted å henge.
Hvis du vil se hva vi faktisk har bygget, så er produktene våre tilgjengelige her: LanDB, GamePanel, Skjerm1 og StreamAdmin.
Til neste gang.
]]>Det som slår meg når jeg ser tilbake på første halvdel av 2026, er at det har vært et halvår preget av modning. Vi har ikke hatt så mange dramatiske produktlanseringer eller helt nye initiativer — i stedet har det handlet om å gjøre det vi allerede har, mye bedre. Stabilisere. Polere. Fjerne friksjon. Det er ikke det mest spektakulære arbeidet, men det er ofte det viktigste, og det er definitivt det som har størst effekt for brukerne våre i hverdagen.
Vi har også brukt mye tid på det jeg vil kalle infrastrukturarbeid — ting som ikke nødvendigvis er synlig fra utsiden, men som gir oss et bedre fundament å bygge videre på. Bedre logging, bedre overvåking, bedre rutiner for hvordan vi ruller ut nye versjoner uten å forstyrre eksisterende brukere. Det høres kjedelig ut når man skriver det, men det er den typen arbeid som over tid gjør hele forskjellen mellom et produkt som føles solid og et som føles flakete.
Noen overordnede temaer går igjen på tvers av alle fire prosjektene våre.
Vi har skjerpet sikkerhetsrutinene betydelig så langt i år. Det handler om alt fra hvordan vi håndterer sesjoner og passord, til hvordan vi logger administrative handlinger, til hvordan vi sikrer kommunikasjonen mellom plattformkomponenter. En del av dette er drevet av ytre krav — regelverk som NIS2 og generelle forventninger til moderne SaaS-produkter — men mye av det er også drevet av at vi selv har høyere ambisjoner nå enn da vi startet.
To-faktor-autentisering, sesjonsrotasjon, granulær logging av sensitive handlinger og strengere håndtering av passordtilbakestilling er eksempler på det vi har jobbet med på tvers av flere av plattformene. Det er ikke flashy, men det er den typen ting som faktisk gjør en forskjell hvis noe en gang skulle gå galt.
Et område hvor vi har gjort en betydelig overhaling, er hvordan plattformene våre sender og mottar e-post. Vi har konsolidert alle prosjektene mot ProtonMail, satt opp DKIM og DMARC for alle domener, og bygget inn ordentlig håndtering av innkommende e-post i alle de fire plattformene. Det betyr at brukere som svarer på en automatisk e-post fra oss, eller som sender inn et spørsmål på kontakt@-adressen, får meldingen sin håndtert ordentlig — ikke bare forsvunnet ut i en svart inbox.
Dette har også gitt oss bedre kontroll over leveringskvaliteten. E-post som havner i søppelpost er en stille frustrasjon for mange SaaS-produkter, og det er noe vi har lagt en del arbeid i å gjøre noe med.
Vi har strammet inn på designsystemet på tvers av plattformene. Det betyr at en bruker som bytter mellom plattformene våre vil kjenne igjen den visuelle stilen, navigasjonsmønstrene og grunnleggende interaksjonsmodeller. Vi har ikke fullført det arbeidet — det er fremdeles områder hvor det er litt ujevnt — men det går i riktig retning.
Vi har også brukt en del tid på å gjøre selve admin-grensesnittene mer behagelige å være i. Det er noe litt selvmotsigende ved at administrasjonsverktøy ofte er det stygge stebarnet i programvareutvikling, mens det faktisk er der brukerne tilbringer mest tid hvis de bruker plattformen seriøst. Vi har jobbet med å gjøre admin-flatene våre vakrere, raskere og mindre slitsomme å være i over lange økter.
For LanDB har første halvdel av 2026 handlet mye om å støtte arrangører bedre. Vi har jobbet med flyten rundt billettsalg, deltakerregistrering og kommunikasjon — alt det som går mellom det at en arrangør oppretter et event og at deltakerne faktisk møter opp og har en god opplevelse.
Vi har også jobbet med modulsystemet vårt, slik at arrangører som bruker forskjellige abonnementsnivåer får en tydeligere opplevelse av hva som er tilgjengelig for dem og hva som ligger lengre opp i pyramiden. Dette er ikke alltid et populært tema — folk liker generelt å ha tilgang til alt — men vi tror det er riktig å være tydelig på hva som ligger hvor, slik at både gratis-brukere og betalende brukere vet hva de kan forvente.
For GamePanel har vi brukt mye tid på daemon-en. Det er den selvskrevne komponenten som faktisk kjører på hver fysiske server, og som er broen mellom panelet og spillserverne. Vi har gjort denne mer robust, lagt inn bedre selvfornying av sertifikater, bedre håndtering av nettverksfeil og bedre logging.
Vi har også jobbet betydelig med beskyttelse mot det som er en stadig økende plage i bransjen — automatiserte angrepsforsøk mot SFTP og andre administrative grensesnitt. Det er ingen som har lyst til å skrive blogg-innlegg om hvordan ban-rutinene deres fungerer, men det er den typen forsvarsverk som er nødvendig for at brukerne våre skal kunne stole på at filene deres er trygge.
For Skjerm1 har det vært et halvår med mye stabilisering etter at produktet ble skilt ut. Vi har strammet til hvordan multi-tenancy fungerer, jobbet med call-home-lisenssystemet vårt og bygget inn flere integrasjoner mot eksterne datakilder — vær, kalender, nyhetsoppslag og lignende.
Mobil-PWA-en har også fått oppmerksomhet. Det å kunne styre en infoskjerm fra telefonen er ofte den mest praktiske måten å bruke produktet på, og vi har lagt inn en god del arbeid på å gjøre den raskere og mer komplett.
For StreamAdmin har det handlet om å gjøre multistreaming mer pålitelig. Når du sender ut til fire-fem destinasjoner samtidig, så er det fryktelig mange ting som kan gå galt, og hver enkelt feil må håndteres på en måte som ikke ødelegger for de andre destinasjonene. Vi har gjort en del arbeid på dette — bedre overvåking av aktive sendinger, bedre håndtering av forbindelser som faller, bedre tilbakemelding til brukeren om hva som faktisk skjer.
Vi har også jobbet med selve avspillingsbiten. Når du tilbyr stream-avspilling i nettleseren via HLS eller WebRTC, så er forskjellen mellom en god og en dårlig opplevelse ofte små detaljer i hvordan du håndterer buffer, forsinkelse og kvalitetsbytte. Det er fortsatt et område vi jobber aktivt med.
Hvis jeg skal trekke ut noe overordnet fra første halvdel av 2026, så er det at vi har blitt enda mer overbevist om at det å gjøre færre ting godt er bedre enn å gjøre mange ting halvveis.
Vi har fire produkter, og det er allerede mer enn nok. Hver gang vi har vært fristet til å starte noe helt nytt, har vi i stedet snudd det rundt og tenkt: hva trenger eksisterende brukere på de fire eksisterende plattformene? Det svaret har som regel vært mer interessant enn et hvilket som helst nytt initiativ kunne vært.
Vi har også lært — på nytt, fordi det er en lekse man visst aldri lærer ferdig — at det er mye dyrere å kompensere for tekniske valg som er gjort raskt og dårlig, enn det er å bruke noen ekstra dager på å gjøre dem ordentlig fra starten. Dette er en banal innsikt, men den blir mer overbevisende for hvert eneste prosjekt man drar med seg.
Vi kommer ikke til å gi løfter om bestemte funksjoner eller datoer her, men i grove trekk er det noen retninger vi ser for oss for resten av 2026:
En siste ting. Hvis du er en av brukerne våre, eller en av kundene som har valgt å betale oss for noe — så takk. Det er du som finansierer at vi kan holde på med dette på heltid og bygge produkter med tid og omtanke i stedet for å hoppe på neste oppdrag for å få det til å gå rundt. Det er ikke en selvfølge, og vi setter pris på det hver gang en ny faktura blir betalt eller en gratis-bruker bestemmer seg for å oppgradere.
Hvis du har innspill, ris, ros, eller forslag til ting vi burde gjøre annerledes — kom innom Discord-serveren vår eller send oss en melding. Vi leser alt og tenker på alt, selv om vi ikke alltid svarer like raskt som vi skulle ønsket.
Vi gleder oss til andre halvdel av 2026. Sees vi snart.
LanDB · GamePanel · Skjerm1 · StreamAdmin
]]>GeekTech er en norsk programvareutvikler som bygger og drifter et knippe SaaS-plattformer for det norske markedet. Felles for alt vi lager er at det skal være enkelt å ta i bruk, ærlig priset, og utviklet med det norske språket og de norske regelverkene som utgangspunkt — ikke som en ettertanke etter en oversettelse fra engelsk.
Vi er ikke en stor organisasjon, og det er en del av poenget. Vi jobber tett på produktene våre, vi snakker direkte med brukerne, og vi tar avgjørelser raskt. Når noe ikke fungerer, fikser vi det. Når noen ber om en funksjon, vurderer vi den seriøst.
Det betyr også at alle plattformene våre deler en felles teknisk grunnmur, en felles designtilnærming og en felles forståelse av hvordan ting skal henge sammen. Det gjør at vi kan flytte raskere enn vi ellers ville klart, og at brukere som tar i bruk én av plattformene våre møter et gjenkjennelig miljø dersom de senere prøver en av de andre.
Akkurat nå driver vi fire produkter aktivt. Hver av dem løser et konkret problem for en konkret målgruppe, og de henger sammen på måter som blir tydeligere etter hvert som du jobber med dem.
landb.no er plattformen vår for arrangementsadministrasjon, med spesielt fokus på LAN-arrangementer, esports-turneringer og gaming-events. LanDB tar hånd om billettsalg, deltakerregistrering, sitteplassutdeling, turneringer, betaling og kommunikasjon — alt det praktiske rundt det å arrangere noe som har en startdato, en sluttdato og et publikum som forventer at ting skal fungere.
LanDB støtter alt fra det lille foreningsarrangementet med 30 deltakere til store flerdøgns-events. Vi har bygget plattformen rundt det norske LAN-miljøet og kjenner kravene godt — alt fra MVA-håndtering på billettsalget til de små praktiske detaljene rundt hvordan en turneringsbracket faktisk skal vises på storskjerm under finalen.
gamepanel.no er hosting-plattformen vår for spillservere. Du oppretter en konto, velger spillet du vil sette opp, og innen kort tid har du en kjørende server som du kan dele med vennene dine eller drifte for et større miljø. Bak kulissene står en egen daemon-løsning som vi har utviklet selv — en fork av et åpent prosjekt som vi har tilpasset for å passe den norske infrastrukturen og våre egne krav til sikkerhet.
GamePanel støtter et bredt spekter av spill, og vi legger til nye etter hvert som etterspørselen er der. Vi har også bygget inn ting som automatisk oppdatering, sikkerhetskopiering, SFTP-tilgang og en konsoll i nettleseren — slik at både førstegangsbrukere og erfarne admins finner det de trenger uten å måtte krangle med Linux-konfigurasjon.
skjerm1.no er en multi-tenant SaaS for digital signage, altså infoskjermer i butikker, kontorer, klubblokaler, treningssentre og lignende. Du logger inn, kobler en skjerm via en parringskode, og sender innhold ut. Det er innholdsplanlegging, oppslagsstyring, integrasjoner mot vær-, nyhets- og kalenderdata, og en mobil-PWA for de som vil styre skjermene fra telefonen.
Skjerm1 ble skilt ut som et eget produkt fra det opprinnelige infoskjerm-arbeidet vi gjorde i GeekTech-plattformen, fordi vi merket at det var et produkt som fortjente å stå på egne ben. Det har egne kunder, egen produktstrategi og en egen brukergruppe som har andre behov enn de som bruker de andre plattformene våre.
streamadmin.no er live-streaming-plattformen vår, bygget for de som vil sende ut til flere tjenester samtidig — Twitch, YouTube, Kick, Facebook — uten å måtte sjonglere flere encodere eller kjøpe en hyllevare-løsning som er priset for amerikanske enterprise-kunder. Bak kulissene står MediaMTX og FFmpeg, og du som bruker forholder deg til et grensesnitt som lar deg fokusere på selve sendingen.
StreamAdmin støtter også HLS og WebRTC for direkte avspilling i nettleseren, og vi har bygget inn det vi mener er rimelige defaults for de fleste typiske scenarier. Folk som driver med streaming i Norge har et bredt spekter av behov, og vi prøver å treffe en god balanse mellom enkelhet og fleksibilitet.
Det er flere grunner til at vi setter opp en blogg, men den viktigste er at vi ønsker å være tilgjengelige.
Når vi snakker med kunder og brukere oppdager vi stadig at de har spørsmål vi har gode svar på, men som vi aldri har skrevet ned noe sted. Det kan være tekniske ting — hvordan parrer du en skjerm, hvordan setter du opp en Minecraft-server, hva er forskjellen på SRT og RTMP — eller det kan være mer overordnede ting, som hvorfor vi har valgt en bestemt teknologi, hvordan vi tenker rundt prising, eller hvordan vi forholder oss til personvern.
Bloggen er stedet vi prøver å samle dette. Vi kommer til å skrive om både konkrete produktnyheter, mer generelle tekniske refleksjoner, og av og til om hvordan det er å bygge et lite norsk programvarefirma i 2026. Det er et bredt spenn, men det er også slik vi tenker — vi liker å hoppe mellom det praktiske og det prinsipielle.
Du kan forvente flere typer innhold:
Når vi lanserer noe nytt — en stor ny feature, et helt nytt produktområde, eller en betydelig forbedring — så skriver vi om det her. Det betyr at hvis du vil holde deg oppdatert på hva som faktisk er nytt i plattformene, så er bloggen et godt sted å starte.
Vi liker å dele hvordan vi har bygget ting, og hvilke avveininger vi har gjort. Dette gjelder spesielt der vi har gjort valg som er litt utenfor allfarvei — for eksempel hvorfor vi har bygget en egen daemon istedenfor å integrere mot et eksisterende system, eller hvordan vi tenker rundt multi-tenancy i Skjerm1.
Konkrete oppgaver, steg for steg. Hvordan setter du opp en CS2-server, hvordan integrerer du Skjerm1 med Google Calendar, hvordan oppretter du en turnering i LanDB. Den typen ting.
Av og til skriver vi ting som er litt mer essayistiske — om SaaS-bygging i Norge, om hvordan vi tenker rundt produktstrategi, om hva vi har lært av feilgrep. Det er ikke for alle, men vi tror det gir et bedre helhetsinntrykk av hvem vi er og hvorfor vi gjør ting som vi gjør.
Vi har en åpen Discord-server der du kan ta kontakt med oss direkte. Det er det enkleste stedet å stille spørsmål, gi tilbakemeldinger eller bare henge litt med andre som bruker plattformene. Vi prøver å være tilstede der i hverdagen, og det er ofte raskere enn å sende e-post.
Hvis du heller vil utforske produktene direkte, så er lenkene til alle fire her: LanDB, GamePanel, Skjerm1 og StreamAdmin. LanDB og Skjerm1 har gratis abonnementsplaner du kan starte med, mens GamePanel og StreamAdmin er betalte tjenester du tegner abonnement på direkte.
Takk for at du leser. Det er litt rart å sitte og skrive et velkomst-innlegg når man vet at det først er den 50. eller 100. leseren som egentlig ser at det står her — men det er sånn nye blogger starter. Vi gleder oss til å skrive mer i tiden som kommer, og vi håper at det vi deler her vil være nyttig for deg på en eller annen måte.
Vi sees i neste innlegg.
]]>